Denne seksjonen tar for seg historien bak kiting, og går gjennom hvordan sporten opp igjennom flere tiår har utviklet til sporten vi kjenner i dag fra et ganske annerledes utgangspunkt. Kiting har vært under utvikling gjennom flere tiår, og individer i forskjellige verdenshjørner har jobbet parallelt for å sette sitt preg på det som siden har kommet til å bli kjent som kitesurfing. Første gang en drage ble benyttet for å bevege en gjenstand på land, var da George Pancock på 1800-tallet tok drager i bruk i et forsøk på å unngå den omstridte skatten på hester. I 1903 utviklet Samuel Cody drager som var i stand til å løfte individer fra bakken og benyttet denne teknologien til å krysse den engelske kanal. På 1970-tallet så man utviklingen av kevlar og spectra-flylinjer og mer kontrollerbare drager. Det var disse oppfinnelsene som muliggjør kitesurfing slik vi kjenner sporten i dag.
Det første patentet for kitesurfing ble tatt ut av nederlenderen Gijsbertus Panhuise i 1977, men konseptet har forandret seg en god del siden den gang. Panhuise sitt patent gikk ut på et surfebrett som var festet med en linje til en fallskjerm i den ene enden og et belte rundt surferen i den andre. Selv om patentet aldri resulterte i noen kommersiell suksess, kan Gijsbertus regnes som oppfinneren av kitesurfing. Utover 1970- og 80-tallet utviklet tyskeren Dieter Strasilla fallskjerm-skiing der han benyttet hjemmelagde paraglidere i kombinasjon med linjer festet til surferen som tillater ham å både surfe oppover og å fly bortover i luften. Strasilla og hans sveitsiske venn,Andrea Kuhn, brukte denne oppfinnelsen også i kombinasjon med gresski og diverse former for hjemmelagde vogner. Gjennom 80-tallet finnes det enkelte eksempler på folk som har kombinert drager med kanoer, skøytere, ski, vannski og rulleskøyter. I 1990 begynte Peter Lynn fra New Zealand å bruke drage i kombinasjon med trehjulsvogn. Dette viste seg å være ganske populært, og over fjorten tusen slike vogner er blitt solgt frem til 1999.
I 1994 oppfant Cory Roeseler, som for tiden jobbet med aerodynamikk ved Boeing, hva han kalte for “KiteSki”. Dette var et system som bestod av vannski og en drage kontrollert av en bar. Senere på 90-tallet utviklet Roeselers konsept seg fra å utnytte vannski til å istedenfor ta i bruk et brett lignende et surfebrett, noe som brakte det nærmere det vi i dag gjennom som kiting. Kiting var på denne tiden fortsatt en relativt ukjent sport, men individer som Laird Hamilton og Manu Bertin hadde en stor rolle når det gjaldt å øke populariteten rundt kiting i Hawaii. Rundt den samme tiden forandret Raphael Baruch navnet på sporten, som for tiden fortsatt var kjent som flysurfing, til kitesurfing. I 1997 oppfant Legaignoux-brødrene det såkalte “Wipika” dragedesignet som senere har kommet til å karakterisere sporten, mens Raphael Salles og Laurent Ness i løpet av den samme perioden utviklet brett som var spesielt egnet for kitesurfing. Den første konkurransen i kitesurfing ble avholdt i 1998 og ble vunnet av Flash Austin.
Til tross for at kitesurfing har eksistert lenge, var det imidlertid ikke før i 1999 at sporten ble en mainstream sport, når store vindsurfing-produsenter som Robby Naish og Neil Pryde begynte å produsere brett som er spesielt egnet for kitesurfing. I 2012 ble kitesurfing utnevnt som å skulle være en sport på de Olympiske Leker i Rio i 2016, og sporten var faktisk opprinnelig ment å skulle erstatte vindsurfing på Lekene. Etter en avstemming av ISAFs generalforsamling i november av 2012, ble det imidlertid vedtatt at vindsurfing skulle bli gjeninnsatt for både menn og kvinner, og kitesurfing vil dermed ikke ha anledning til å bli en offisiell olympisk sport før tidligst i 2020. Mest sannsynlig vil derimot ikke kitesurfing kunne bli en offisiell olympisk sport før i 2028, ettersom det allerede er vedtatt å beholde de forskjellige klassene slik de er nå ved OL i både 2020 og 2024. Kitesurfing er allerede utnevnt som en offisiell sport ved sommer-OL for unge i Buenos Aires i 2018.